I vår seneste Future Living-rapport om Bærekraft har vi undersøkt i hvilken grad forbrukerne kjenner til ulike miljøsertifiseringer og om det finnes betalingsvilje.
Resultatet viser oss at kjennskapen til ulike miljøsertifiseringer for bolig er lav. Når vi spør om hvilke ulike miljømerker/miljøsertifiseringer av boliger forbrukerne kjenner til, er det 63 % som ikke kan nevne noen. Flesteparten av forbrukerne vet heller ikke hvilket energimerke (A, B, C og så videre) sin bolig har – kjennskapen går ned med økende alder.
En årsak til dette kan være at de eldre ofte bor i en eldre bolig. Vi ser også at de som i dag bor i en nyere bolig har bedre kjennskap til hvilken energimerking boligen har, noe som må anses å være naturlig. Det er også flere yngre som har flyttet eller har planer om å flytte, noe som kan bidra til at energimerking er mer «aktuelt» for denne gruppen.
Finnes det betalingsvilje?
Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Det finnes egne metoder for å kartlegge hvor stor betalingsviljen er, og det kan faktisk være en helt egen undersøkelse i seg selv. I vår rapport har vi undersøkt forbrukernes spontane holdninger når det gjelder hvorvidt de er villige til å betale ekstra for at boligen skal være miljøsertifisert. Vi ser et behov for å undersøke dette enda nærmere i fremtiden, men undersøkelsen ga oss imidlertid noen interessante indikasjoner.
Til å begynne med ser vi at det er lav kjennskap til hva som skiller en miljøsertifisert bolig med en som ikke er det. Dette gjør at det finnes usikkerhet koblet til spørsmålene som omhandler betalingsvilje.
Når vi spør forbrukere med flytteplaner (uansett om de ser for seg en brukt eller nybygget bolig som mest sannsynlig) i hvilken grad de er villige til å betale ekstra for å flytte inn i en miljøsertifisert bolig, svarer 27 % at de i stor eller svært stor grad er villig til å betale ekstra. Ikke overraskende er betalingsviljen størst blant unge voksne (25–34 år).
Når vi spør mer konkret om hvor mye ekstra man er villig til å betale for at en bolig skal være miljøsertifisert, svarer 62 % at de ikke er villig til å betale noe ekstra. Totalt sett kan derfor betalingsviljen bedømmes å være moderat.
Ser vi på gruppen som i stor eller svært stor grad er villig til å betale ekstra for å flytte inn i en bolig som er miljøsertifisert, forventer denne gruppen i gjennomsnitt å betale 4,5 millioner kroner for boligen de ser for seg. Samme gruppen er villig til å betale i gjennomsnitt 176 000 kroner ekstra for at boligen skal være miljøsertifisert, hvilket tilsvarer 3,9 % av forventet kjøpesum (i gjennomsnitt).
En jobb å gjøre
Resultatet kan tolkes i retning at miljøsertifiseringer er noe som vektlegges i relativt stor grad, men at kjennskapen er lav, hvilket gjør det vanskelig å ta stilling til om dette er noe man ønsker å betale ekstra for.
Dette er viktig innsikt når det gjelder hvordan bedrifter kommuniserer rundt miljøsertifiseringer. Forbrukerne mangler kunnskap om hva en miljøsertifisering faktisk innebærer generelt, men spesielt for forbrukeren selv. Det er altså en jobb å gjøre når det gjelder å forklare forbrukerne hvordan en miljøsertifisert bolig skiller seg fra en som ikke er det, og hva dette innebærer for den enkelte.
Ønsker du å vite mer om rapporten og Future Living?
Kontakt produktsjef Andreas Brand: ab@prognosesenteret.no